Vi snakker med flere av Norges største ledertalenter for å høre deres erfaringer om hvilke egenskaper som er avgjørende for å skape verdi og lykkes karrieremessig. 

“Jeg tror ikke på generelle sannheter eller tips til hva alle burde gjøre, for alt avhenger av din situasjon og dine mål. Hvis jeg må si noe, så er det å jobbe relativt hardt, tenke at det alltid kan bli bedre og ikke være redd for å feile. Læring skjer eksponentielt, det er som en rentes rente effekt. Jo mer arbeid du legger ned tidlig i karrieren, jo større blir utbyttet, og jo flere valgmuligheter får du over tid. I tillegg til å kunne eksponere seg mot flere karrieremuligheter, kan man også lettere justere ambisjonsnivået og balansen i livet. Du klarer ikke ta igjen den effekten senere.”

Vi har snakket med Håkon Heir, COO og medgründer av Superside, et ledende selskap innen kreative tjenester med global tilstedeværelse og en innovativ tilnærming. Superside skiller seg fra tradisjonelle byråer ved å operere fullstendig digitalt uten fysiske kontorer, noe som gjør det mulig å rekruttere topp talent fra hele verden. Ved å kombinere teknologi, skalerbarhet og global ekspertise har de lykkes langt utenfor Norges landegrenser; siden oppstarten i 2016 teller de nå 750 ansatte i 60 land. 

Da ideen om Superside oppsto tok Håkon valget om å forlate finansbransjen, og satset alt på gründertilværelsen. Han har spilt en avgjørende rolle i selskapets suksess og har tidligere blitt kåret til “årets selskapsbygger” av E24. Med sin erfaring har han unik innsikt i hvordan man kan transformere en bransje, men ikke minst, kunnskap om hvordan etablere og skalere velfungerende team. Håkon har personlig vært involvert i overkant av 200 ansettelser og har klare tanker om hva som kjennetegner de som lykkes.

I Kvant bruker vi begrepet “high-performers” når vi snakker om særlig talentfulle kandidater. Dette er riktignok et åpent begrep, så vi lurer på; hva er en high-performer for deg? 

I mine øyne er en high-performer en som kontinuerlig leverer resultater som overgår forventningene, både med hensyn til målene de har og måten de oppnår dem på, hvor det sistnevnte er like viktig som de målbare resultatene. Jeg ser også at de som virkelig lykkes er uselviske i sin tilnærming, og setter selskapets mål foran sine egne. De er ikke opptatt av å signalisere eller snakke høyt om hvor flinke de er, men er heller fokusert på å bevise seg gjennom konkrete resultater. En annen ting som betegner de beste er evnen til å eie sine feil og lære raskt fra dem, i stedet for å skjule eller tone ned feilsteg. Ved å lære av feil og justere hypoteser skaper de kontinuerlig fremgang. High-performers er ofte raske i beslutningene, pragmatiske og hardtarbeidene. 

Hvis du skulle trukket frem én egenskap du ser hos de som presterer virkelig bra, hvilken er det? Hvorfor vil du si denne er avgjørende? 

Det er vanskelig å peke på én spesifikk egenskap, særlig blant erfarne folk. Jeg ville faktisk sagt det motsatte; high-performers har en solid base av alle "must haves", samt noen ekstremt spisse egenskaper på toppen, heller enn én utpreget egenskap. Men om jeg skal trekke frem noe, så er det kanskje den analytiske evnen til å skille støy fra essens - å forstå hva som er de viktigste få tingene som må gjøres for å oppnå noe, og ta eierskap til å få det gjort, uansett hva det måtte kreve. 

Eierskap og fokus er ekstremt viktig. Du må ha handlekraft til å drive prosjekter fremover og klare å identifisere og få gjennom endringer både innenfor og utenfor ditt eget ansvarsområde som påvirker sluttresultatet for dine mål. Samtidig må du balansere denne driftkraften med riktig fokus på de viktigste oppgavene. Hvis du er en person som naturlig lar deg engasjere og tar ekstremt eierskap, kan du fort ende i en “never-endring” rekke av ting du ønsker å endre. Derfor er fokus viktig for å prioritere og forstå hvilke kamper som er verdt å kjempe for. 

Hva har vært suksessfaktorer når du har bygd teamet i Superside?

Hos Superside har vi fokusert på to hovedtilnærminger. For det første søker vi etter personer med en spesifikk blanding av egenskaper som vi vet er viktige for å lykkes:  nysgjerrige, uselviske, handlekraftige og raske, og viktigst av alt, snille mennesker. Vi skiller mellom å være "likable" og å være flink med mennesker; å være snill krever dyp empati og evnen til å bruke denne empatien til å løse andres problemer.

For det andre har vi designet en rekrutteringsprosess som i stor grad reduserer våre egne biases. Vi er ekstremt grundige i definisjonen av hva rollen skal oppnå, og vi utfordrer kontinuerlig våre egne hypoteser om hva vi ser etter og hva vi trenger. Vi har videre designet prosessen for å unngå å gjemme oss bak begreper som “intuisjon” eller “kjemi” i ansettelser. Intuisjon er summen av alle underbevisste erfaringer man tar med seg fra tidligere, og kjemi er personlig og overfladisk basert på førsteinntrykk, samt for vagt til å måle og diskutere. Da er det viktig å kunne identifisere, kvantifisere og score de underliggende egenskapene vi mener er viktige for den spesifikke rollen, både for mer produktivt samarbeid i rekrutteringsteamet, bedre beslutninger, og for å alltid lære og bli bedre. 

Hva opplever du mest utfordrende i sammenhengen?

Tiden det tar å gjøre en skikkelig grundig jobb, rett og slett. 

Avslutningsvis; hva er ditt beste tips til de som ønsker å lykkes i karrieren?

Først og fremst tror jeg man må grave i hva man legger i å lykkes, spørre seg “hvorfor?” en del ganger. “Å lykkes” må bety å bli lykkelig, og det må være basert på dine egne premisser, ikke noen andres definisjon. 

Videre tror jeg det er viktig å finne noen holdepunkter som er konstante over tid, og personlige. Jeg tror det er risikabelt å bygge “lykke” og selvtillit på komparativ karrieresuksess, fordi mye er utenfor din kontroll. 

Dersom du måler deg mot andre på overfladiske parametere som inntekt eller tittel, blir andres “suksess” en trussel mot din egen selvfølelse, bevisst eller underbevisst. I tillegg til å være et usikkert fundament for selvfølelsen, mister man kanskje gleden av å hjelpe hverandre og å glede seg på deres vegne, hva angår karriere. Om man bruker mye ressurser på å signalisere “å ha lykkes”, eller begynner å forvirre det med å være lykkelig, så tror jeg man burde ta en fot i bakken med seg selv. 

Når man har funnet en hypotese på hva som gjør en lykkelig, er den viktigste jobben å skaffe seg riktig jobb, et sted man kan bli lykkelig. Så burde man sikkert gjøre denne øvelsen med et par års mellomrom.